
Rådsherre i Dresden
Wigand Ziegler (d. 1348) nevnes den 10. februar 1324 som rådsherre Winandus Zigeler i Codex diplomaticus Saxoniae regiae, en dokumentsamling fra middelalderens Sachsen. Han var herre på riddergodset Räcknitz, hvis beliggenhet i dag er en bydel i Dresden. Han er slektens eldste dokumenterbare slektsledd, og regnes som slektens stamfar.
Myntmestere i Freiberg
Brødreparet Hans Ziegler (d. 1392) og Wigand (II.) Ziegler (d. 1384) blir i 1369 utnevnt til markgrevlige myntmestere i Freiberg av markgreven av Meißen, Wilhelm den enøyde av fyrstehuset Wettin.
Brødrene blir tildelt sølvkjøpsretten for fjellområdet Erzgebirge på grensen mellom Sachsen og Böhmen, og får begge forslagsrett ved rådsherrevalg i byen Freiberg. Brødreparet la grunnlaget for slektens rikdom, som igjen førte til opptakelse i landadelen.
Lånegivere til fyrstehuset Wettin
Brødreparet Hans Ziegler (d. 1392) og Wigand (II.) Ziegler (d. 1384) låner 900 schock groschen, som utgjorde rundt 54 000 Meißnischen Fürstengroschen, til Friedrich III. av Meißen, Balthasar og Wilhelm den enøyde, alle av fyrstehuset Wettin.
Flere lån til fyrstehuset Wettin
Brødreparet Hans Ziegler (d. 1392) og Wigand (II.) Ziegler (d. 1384) låner fyrstehuset Wettin ytterligere 2000 schock groschen, noe som utgjorde rundt 120 000 Meißnischen Fürstengroschen.
Lånene fra 1372 og 1373 blir delvis tilbakebetalt i form av eiendommer og opptakelse i landadelen.
Andregenerasjons myntmestere
To av Hans Zieglers (d. 1392) sønner, Wigand (III.) Ziegler og Michael Ziegler (d. 1456), blir utnevnt til markgrevlige myntmestere i Freiberg.
Riddergodset Reick forsvinner ut av slekten
Michael Ziegler (d. 1456), herre av Reick og Gauernitz, selger riddergodset Reick til Altzelleklosteret sammen med sin søster Anna Ziegler.
Domherre i Meißen
En av Hans Zieglers (d. 1392) tre sønner, Nicolaus Ziegler (d. 1429), nevnes i skriftlige kilder som domherre i Meißnerdomen.
Prost i Wurzen
Domherre i Meißen, Nicolaus Ziegler (d. 1429) blir valgt til prost i byen Wurzen.
Lensherrer i Zaschwitz
Brødrene Wigand (IV.) Ziegler (d. 1486), Andreas Ziegler (d. 1443) og Nicolaus Ziegler (d. 1443) får forverket (festningsbygg) Zaschwitz ved Grimma i len av borggreve Otto von Leisnig.
Landfogd i Meißen
Wigand (IV.) Ziegler (d. 1486) utnevnes til landfogd i Meißen.
Landfogd i Senftenberg
Wigand (V.) Ziegler (d. e. 1472), utnevnes til landfogd i Seftenberg.
Landfogd i Pirna
Wigand (IV.) Ziegler (d. 1486) utnevnes til landfogd i Pirna.
Borgermester i Freiberg
Wigand (IV.) Ziegler (d. 1486) tiltrer som borgermester i Freiberg.
Herre av Struppen
Wigand (V.) Ziegler (d. e. 1472), gjøres til herre av Struppen.
Caspar Ziegler ankommer Friesland
I 1488 hadde hertug Albrecht III. av Sachsen ledet et felttog mot det opprørske Flandern med mål om å frigjøre keiser Maximilian I. von Habsburg som ble holdt fanget av innbyggerne i byen Brugge. Som belønning for dette ble Albrecht III. utnevnt til guvernør for Nederlandene, og i 1498 gjort til arvelig guvernør av Friesland med en underliggende forståelse om at han måtte ta Friesland med makt før han kunne ta sin posisjon som guvernør.
I 1498 ankommer Caspar Ziegler (d. 1518) herre av Polenz, Friesland i hertug Albrecht III. av Sachsens tjeneste.
Kastellan i Sloten og befalingsmann for Zevenwouden
I juni 1498 blir Caspar Ziegler (d. 1518) herre av Polenz, utnevnt til kastellan og befalingsmann for byen Sloten i Friesland. Han blir ansvarlig for administrasjonen av Zevenwouden, ett av de tre frisiske områdene under Sachsisk administrasjon.
Regent i Friesland
Caspar Ziegler (d. 1518) herre av Polenz, blir 31. oktober 1500 sammen med guvernør Hugo von Leisnig, Wilhelm Truchsess von Waldenburg og Christoph von Taubenheim utnevnt fullmektig stedfortreder for hertugen av Sachsen i Friesland og får betegnelsen Regent.
Mottar frisernes troskapsed
I november 1500 mottar Caspar Ziegler (d. 1518) herre av Polenz, sammen med Wilwolt von Schaumburg frisernes troskapsed på vegne av hertug Heinrich den fromme av Sachsen.
Rådsherre i Friesland
Caspar Ziegler (d. 1518) herre av Polenz, utnevnes til rådsherre i Friesland. Det sachsiske rådet i Friesland utøver regjeringsmakten på vegne av hertugen av Sachsen. Caspar Ziegler er den som besitter posisjonen som rådsherre lengst, og beholder embedet til 1510.
Amtmann i Harlingen
Caspar Ziegler (d. 1518) herre av Polenz, virker som amtmann i byen Harlingen i perioden 1501–1503.
Suverenitet i Friesland
I fravær guvernør Hugo von Leisnig er det Caspar Ziegler (d. 1518) herre av Polenz, som fra starten av 1502 til midten av 1503 utøver den suverene makten i Friesland.
Stedfortreder for hertugen ved riksdagen i Worms
Ved riksdagen i Worms i 1509 er det Caspar Ziegler (d. 1518) herre av Polenz, som stedfortreder for kurfyrste Georg den skjeggete av Sachsen i møte med keiser Maximilian I av det tysk-romerske rike og de resterende kurfyrstene.
Feiden med ridderen Jakob von Köckritz
Ridderen Jakob von Köckritz i Lausitz gjenopptok en gammel feide med biskopen i Meißen, Johann VI. von Saalhausen. Köckritz hadde angrepet sogneprestene og deres eiendommer i Elsterwerda og Ortrand, fremfor et direkte angrep på biskopen.
På ordre fra kurfyrste Georg den skjeggete av fyrstehuset Wettin leder amtmann i Meißen Christoph Ziegler (d. 1517) og amtmann i Dresden Hans von Polenz de kurfyrstlige troppene for å ta Jakob von Köckritz sete i Elsterwerda med makt.
Caspar Ziegler returnerer til Sachsen
Caspar Ziegler (d. 1518) herre av Polenz, returnerer til Sachsen i mars 1510 etter tolv år i kurfyrstelig tjeneste i Friesland.
Kurfyrsten som gudfar
Christoph Ziegler (d. 1517) hadde særdeles tette bånd til fyrstehuset Wettin.
I brevkorrespondanse mellom kurfyrste Georg den skjegget og hans hustru kurfyrstinne Barbara av huset Jagello, under førstnevntes opphold i Augsburg under riksdagen i april 1510, fremkommer det at Christoph Ziegler (d. 1517) ber om at hans sønn ved samme navn, Christoph Ziegler, blir gitt rollen som domherre i Meißnerdomen, katedralen St. Johannis und St. Donatus i Meißen.
Det fremkommer også av brevkorrespondansen at kurfyrsten selv, Georg den skjegget, var gudfar til Christoph Zieglers (d. 1517) sønn.
Amtmann i Schellenberg
Som takk for sin tjeneste i Friesland blir Caspar Ziegler (d. 1518), herre av Polenz, i 1510 utnevnt til amtmann for Schellenberg. Der blir han skjenket Schellenberg borg, hvor han har sitt sete. Borgen blir senere konvertert til det kjente jaktslottet Augustusburg.
Sachserfeiden og retur til Friesland
Kurfyrste Georg den skjeggete av Sachsen forlangte at friserne skulle sverge ham troskap som evig guvernør av Friesland. Byen Groningen motsatte seg kravet fra kurfyrsten og grev Edzard den store av huset Cirksena utnyttet situasjonen og erkærte seg som protektor av byen. Greven ble lyst fredløs av den tysk-romerske keiseren, og i bann av pave Leo X av huset Medici.
I januar 1514 returnerer Caspar Ziegler (d. 1518), herre av Polenz og Taubenheim, til Friesland som kurfyrstens øverste hærfører og befalingsmann i Sachserfeiden.
Christoph Ziegler gravlegges i Meißnerdomen
Christoph Ziegler (d. 1517), herre av Gauernitz, ridder, amtmann og skattemester av Meißen, dør og blir begravet i Meißnerdomen, ved inngangen til Fyrstekapellet, fyrstehuset Wettins gravkapell.
På gravplaten blir han avbildet som en harniskkledd ridder, med venstre hånd hvilende på en hjelm og høyre hånd gripende rundt hjelmtegnet på slektens stamvåpen. Gravplaten er bevart.
Inskripsjonen langs gravplatens kant
(Før markøren over teksten for oversettelse fra tidlig nyhøytysk til moderne norsk)
NACH · REMI(NI)S(C)ERE · IST · VORBSTORBE(N) ·
DER · GESTRE(N)GE · V(N)D · VEST(E) · CRISTOF ·
CZIGLER · CZW · GAUERNICZ · GESESE(N) ·
HAVPTMAN · ZW · MEISSEN · DEM · GOT · GNADT ·
1517 · ETTER · KRISTI · FØDSEL · MANDAG ·
ETTER · ANDRE SØNDAG I FASTEN · ER · AVDØDE ·
DEN · STRENGE · OG · MODIGE · CHRISTOPH ·
ZIEGLER · TIL · GAUERNITZ · SATT SOM ·
BEFALINGSMANN · FOR · MEISSEN · VED · GUDS · NÅDE ·
Inskripsjonen på rustningens høyre skulderstykke
(Før markøren over teksten for oversettelse fra latinsk forkortelse til moderne norsk)
Inskripsjonen på rustningens venstre skulderstykke
(Før markøren over teksten for oversettelse fra latinsk forkortelse til moderne norsk)
ANNA · IHESVSANNA AV JERUSALEM, JOMFRU MARIAS MOR · JESUS KRISTUS
Magister Theologiae og Cisterciensermunk i Leipzig
Bernhard Ziegler (1496–1556) fullfører i 1521 han sine teologiske studier med graden Magister, og er i denne forbindelse nevnt som en ordensbror i Bernhardkollegiet. Bernhardkollegiet tilhørte Altzelleklosteret, og var en studieinstitusjon som blant annet tilbød husrom for Cisterciensere i Leipzig.
Det er ikke kjent når Bernhard Ziegler (1496–1556) avla sine klosterløfter, men humanisten Joachim Camerarius den Eldre antydet i begravelsesprekenen som han holdt i Bernhard Zieglers (1496–1556) begravelse at hans foreldre hadde gitt han til klosteret allerede før han reiste til Leipzig for å studere.
Den tyske bondekrigen
Den tyske bondekrigen (eller Bondeopprøret) var en blodig oppstand blant bøndene i det sydlige og midtre Tyskland. De forskjellige fyrstene i tyskland samlet sine tropper for å slå ned opprøret, og landsknektene fra Dresden og Meißen ledes av blant andre befalingsmannen Balthasar Ziegler (d. 1559), herre av Gauernitz og Constappel.
Provisor for Bernhardkollegiet i Leipzig
Til tross for Bernhard Zieglers (1496–1556) konvertering til den lutherske lære forble han medlem av Bernhardkollegiet og fra 1525 fikk tittelen Provisor av kollegiet.
Slaget ved Frankenhausen
Slaget ved Frankenhausen var det endelige oppgjøret i den tyske bondekrigen der fyrsten Filip av Hessen hadde samlet til seg styrker fra blant annet hertugen av Braunschweig og hertugen av Sachsen for å slå ned bondeopprøret.
Under slaget ledes landsknektene fra Dresden og Meißen av blant andre befalingsmannen Balthasar Ziegler (d. 1559), herre av Gauernitz og Constappel.
Elev av hebraisten Antonius Margaritha
I 1525 ble Bernhard Ziegler (1496–1556) student av den konverterte jøden og hebraisten Antonius Margaritha, som underviset i hebraisk ved både Altzelleklosteret og Universitetet i Leipzig.
Det var denne tiden som påvirket Bernhard Zieglers (1496–1556) senere virke som hebraist. Antonius Margaritha var ikke vennelig innstilt til sin tidligere religion, og var sannsynligvis en av inspiratorene for Luthers senere antijødiske skrifter.
Foreleser ved høyskolen i Legnica
I 1526 anbefalte Philipp Melanchthon hertug Friedrich II. Piast av Schlesien å la Bernhard Ziegler (1496–1556) undervise i teologi ved den nystiftede høyskolen i Legnica.
Fra 1526 foreleste da Bernhard Ziegler (1496–1556) ved Universitetet i Legnica sammen med andre akademikere og teologer som; Valentin Trozendorf, Valentin Krautwald, Conrad Cordatus og Theodor Bibliander.
Klipphausen slott bygges
Hieronymus Ziegler (1485–1553), senere Dr. Hieronymus Ziegler von Klipphausen, lar slottet Klipphausen oppføres. Slottet blir slektens nye hovedsete og enkelte slektsgrener etter Hieronymus Ziegler tar tilnavnet und Klipphausen etter slottet, og blir von Ziegler und Klipphausen.
Lærer ved høyskolen i Ansbach
Martin Luther anbefalt Bernhard Ziegler (1496–1556) som lærer til den nystiftede høyskolen i Ansbach, i markgrevskapet Brandenburg-Ansbach i 1529. Bernhard Ziegler (1496–1556) flyttet med sin nærmeste familie til Ansbach samme år.
Etableringsarbeidet med den nyopprettede høyskolen i Ansbach ble utført av Bernhard Ziegler (1496–1556) sammen med hellenisten Vincentius Obsopoeus og latinisten Christoph Pistor. Bernhard Ziegler (1496–1556) underviste her i både teologi og det hebraiske språk.
Prost for Sankt Gumbertus kirkestift i Ansbach
Bernhard Ziegler (1496–1556) ble utnevnt til prost for Sankt Gumbertus kirkestift i Ansbach, den viktigste religiøse institusjonen i markgrevskapet Brandenburg-Ansbach.
Reformasjonen i Brandenburg-Ansbach
Det lokale katolske presteskapet i Ansbach motsatte seg reformasjonen, men til tross for motstand så tvangsinnførte og håndhevet Bernhard Ziegler (1496–1556) protestantisk doktrine i Ansbach, med støtte fra den markgrevlige kansleren Georg Vogler.
Bernhard Ziegler (1496–1556) ble også betrodd rollen som superintendent og markgrevlig rådgiver med tilsyn av klostere og sognekirker. Han ble også leder for en rådgivende kommisjon for etableringen av en ny kirkeordning. Det kan derfor anslås at en betydelig del av æren for reformasjonen i markgrevskapet Brandenburg-Ansbach kan tilskrives Bernhard Ziegler (1496–1556).
Biskoplig rådgiver til Johann VIII. von Maltitz
Dr. Hieronymus Ziegler von Klipphausen (1485–1553) tar plass i rådet til biskopen av Meißen, Johann VIII. von Maltitz.
Professor i hebraisk språk i Leipzig
I 1539, ved starten av den evangelisk-lutherske hertugen Heinrich IV. den frommes regjeringenstid i Sachsen, ble den augsburgske konfesjon innført i hertugdømmet. Bernhard Zieglers (1496–1556) alma mater, Universitetet i Leipzig, skulle reformeres og han ble anbefalt til et professorat av Philipp Melanchthon, som professor i hebraisk språk.
Den tyske teologen og kirkehistorikeren Hermann Jordan (1878–1922), har spekultert i at Melanchthons anbefaling av Bernhard Ziegler (1496–1556) med en påfølgende relokering til Leipzig var etter ønske fra Martin Luther for å benytte seg av hans hebraiske språkkunskap i den første tyske bibeloversettelsen, også kjent som Lutherbibelen.
Bernhardkollegiet som privatresidens
I 1540 begynte Bernhard Ziegler (1496–1556) å forelese på Universitetet i Leipzig i både teologi og hebraistikk. Der ble han skjenket Bernhardkollegiet, hvor han selv hadde bodd som student, som sin prviate residens.
Domherre i Meißen
Bernhard Ziegler (1496–1556) blir domherre i Meißen.
Baccalaureus og lisensiat i Leipzig
Bernhard Ziegler (1496–1556) fullførte i 1541 sin baccalaureus (Bacc. Theol.) og sitt lisensiat (Lic. Theol) ved Universitetet i Leipzig.
Doktorgrad i kirkerett
Dr. Hieronymus Ziegler von Klipphausen (1485–1553) mottar sin doktorgrad i kirkerett fra Universitet i Leipzig.
Professorat i teologi ved Universitetet i Leipzig
I 1544 mottok Bernhard Ziegler (1496–1556) et professorat i teologi ved Universitetet i Leipzig, hvor han besatt rollen som Dekan for det det teologiske fakultet flere ganger. Han ble, sammen med andre lærde ved fakultetet, betrodd med å fremme den da noe haltende reformasjonen ved unversitetet av hertug Moritz av Sachsen.
Den schmalkaldiske krig
Den schmalkaldiske krig ble ført mellom 1546 og 1547 av den katolske keiser Karl V mot Schmalkalden-forbundet, et protestantisk fyrsteforbund som tok sitt navn etter byen Schmalkalden.
Under krigen tar Caspar (Christoph) Ziegler (d. 1571), herre av Frauendorf, til seg og huser sin bror, den protestantiske teologen og hebraisten, Bernhard Ziegler (1496–1552).
Caspar Ziegler gravlegges i Vår Frue kirke i Dresden
Caspar Ziegler (d. 1547), herre av Pillnitz, dør og blir begravet i Vår Frue kirke i Dresden.
Den øvre delen av minnetavlen som settes opp i kirken viser Jesu oppstandelse; Kristus som stiger opp av graven og tre romerske legionærer.
Den midtre delen av minnetavle viser Caspar Ziegler (d. 1547) avbildet som en harniskkledd ridder, knelende i bønn foran Kristus på korset. I øvre venstre og nedre høyre hjørne av midtre del avbildes slektens stamvåpen. I øvre høyre og nedre venstre hjørne av midtre del avbildes slekten von Schönbergs slektsvåpen.
Den nedre delen av minnetavlen viser minneskriften (ikke på avtegningen).
Tegninger av minnetavlen er bevart.
Den Augsburgske interim og Filippistene
Under sin tid i Leipzig diskuterte Bernhard Ziegler (1496–1556) regelmessig teologiske spørsmål, problemstillinger og kampen om rettferdiggjørelsesdoktrinen som utspant seg i det tysk-romerske riket på denne tiden.
I disputten over den Augsburgske interim, en religionsordning tvunget igjennom av keiser Karl V. av det tysk-romerske rike på riksdagen i Augsburg 1548 for å stifte fred mellom katolikker og protestanter, etter at protestantene var blitt slått i den schmalkaldiske krig, tok Bernhard Ziegler (1496–1556) parti med Filippistene. Eponymet Filippister var et samlebegrep for en gruppe teologer som vokste frem fra interne protestantiske lærestridigheter. Betegnelsen peker tilbake på Philipp Melanchthon.
Melanchthon hadde på vegne av hertug Moritz av Sachsen laget et alternativ til Leipzig-artiklene, blant annet hvorledes de kultiske handlinger skulle praktiseres under gudstjenesten. Filippistene aksepterte at man i den protestantiske gudstjeneste beholdt visse liturgiske særegenheter fra den katolske kirke, et standpunkt som ble forsvart av Bernhard Ziegler (1496–1556) i både taler og trykkskrifter.
Bernhard Ziegler (1496–1556) talte blant annet tydelig imot avskaffelsen av den Hellige messe og bildestormen i Wittenberg. Dette samsvarer godt med Bernhard Zieglers (1496–1556) filosofi om en forsiktig og skånsom innføring av reformasjonen. Spesielt følte gnesiolutheraneren Nikolaus von Amsdorf seg angrepet av Bernhard Zieglers (1496–1556) kommentarer, og skrev minst en polemikk mot ham.
Den osiandriske strid
Teologen Andreas Osiander, en tidligere venn av Bernhard Ziegler (1496–1556), tolket en disputas som Bernhard Ziegler (1496–1556) holdt i Leipzig 6. juni 1549, som omhandlet temaet gudommelig skapelse, som en forsvarstale for Matthias Lauterwalds teser og følgende som et angrep på sin egen person og doktrine. En slik intensjon av Bernhard Ziegler (1496–1556) er ikke blitt bevist, og han nevner heller ikke teologiprofessoren Matthias Lauterwalds fra Königsberg i sin avhandling. Osiadner svarte med å skrive sin polemikk, Epistola, hvor han forsøkte å lede Bernhard Zieglers (1496–1556) uttalelser ad absurdum på grunnlag av motsigende bibelvers.
I senere brever Bernhard Ziegler (1496–1556) skrev til hertug Albrecht av Preussen fordømmer han Osianders uttalelser som et forsøk på å skade kirkens enhet.
Biskoplig rådgiver til Nikolaus II. von Carlowitz
Dr. Hieronymus Ziegler von Klipphausen (1485–1553) tar plass i rådet til biskopen av Meißen, Nikolaus II. von Carlowitz.
Bernhard Ziegler gravlegges i Paulinerkirken
I 1556 dør Bernhard Ziegler (1496–1556) i Leipzig etter en kort tids sykeleie, antakeligvis av pest, og han gravlegges i universitetskirken St. Pauli (Paulinerkirken).
Philipp Melanchthon forespurte Albrekt II. Alcibiades, markgreve av Brandenburg-Kulmbach og nevø til en av Bernhard Zieglers (1496–1556) tidligere velgjører i Ansbach, Georg den fromme av Brandenburg-Ansbach-Kulmbach om å forsørge hans enke og overlevende barn.
Bernhard Ziegler (1496–1556) testamenterte hele sitt teologiske og hebraiske bibliotek til Universitetet i Leipzig.
Det reises et monument til hans minne i universitetskirken.
Slottet Klipphausen forsvinner ut av slekten
Christoph Ziegler (d. 1584) blir svært gjeldstynget og selger slottet Klipphausen.
Alkymist i Gotha
Anne Marie Ziegler (1545–1575) og hennes ektemann Heinrich Schombach møter alkymisten Philipp Sömmering. Ekteparet og Sömmering starter å arbeide som alkymister for hertug Johann Friedrich II av Sachsen-Gotha ved hoffet i Gotha.
Grumbachfeiden
Under Grumbachfeiden mellom den ernestinske og albertinske linje av fyrstehuset Wettin, blir byen Gotha beleiret av den albertinske kurfyrsten August I. av Sachsen. Alkymistene Anne Marie Ziegler (1545–1575), Heinrich Schombach og Philipp Sömmering rømmer da sammen til byen Eschwege i Hessen.
Slottet Pillnitz forsvinner ut av slekten
Christoph Ziegler (d. 1577), herre av Pillnitz og Krippen, selger slottet Pillnitz til riksskattemester Christoph von Loss. Et av de tidligste ervervede slottene forsvinner ut av slekten.
Alkymist i Wolfenbüttel
Anne Marie Ziegler (1545–1575), Heinrich Schombach og Philipp Sömmering startet å arbeide som alkymister ved hoffet til hertug Julius av Braunschweig-Wolfenbüttel av fyrstehuset Welf. Trioen ble gitt i oppdrag å lage De vises stein, med ambisjon om å kunne produsere gull og edelstener for hertugen.
Familien Ziegler appellerer til keiser og fyrster
For å unngå tap av ære appellerte familiene Ziegler, von Ende og von Carlowitz til den tysk-romerske keiser Maximillian II., kurfyrstene av Brandenburg og Sachsen, samt landgreven av Hessen om å overtale hertug Julius av Braunschweig-Wolfenbüttel til å utlevere Anne Marie Ziegler (1545–1575) til dem, slik at de kunne arrestere henne.
Anne Marie Zieglers (1545–1575) forbrytelser inkluderte utukt og fornærmelser av forskjellige adelspersoner og den tysk-romerske keiseren selv.
Anklager i Wolfenbüttel
Etter å ha mislykkes i forsøket med å fremprodusere De vises sten, anklages Anne Marie Ziegler (1545–1575), Philipp Sömmering og Heinrich Schombach for flere forbrytelser. Anklagene var mord på en kurer, forsøk på å forgifte hertuginne Hedwig av fyrstehuset Hohenzollern og tyvkopiering av nøklene til hertugens eget soveværelse med hensikt å stjele dokumenter. Trioen tilstår under tortur.
Kurfyrstelig dåpsgave
Caspar Ziegler, herre av Gauernitz, blir avbildet i dåpsgaven fra kurfyrste Christian I. av Sachsen til hans datter Dorothea von Sachsen.
Maleriet het Forkjært verden, og avbilder i øvre rekke en reversert jakt, hvor dyrene er jegere og menneskene blir fanget. Nedre rekke avbilder en reell jaktgruppe fra det kurfyrstelig hoffet i Dresden. Caspar Ziegler er avbildet som nummer tre fra høyre, ridende til hest med en stridsslager hengende over skulderen.
Slottet Gauernitz forsvinner ut av slekten
Franz Ziegler (d. 1601) herre av Gauernitz, selger slottet Gauernitz til Caspar Pflug. Salget skjer uten å informere de andre medbelente medlemmene i slekten Ziegler, og med dette ender to århundrer med slekten Zieglers herredømme på Gauernitz.
Slaget ved Wien
Slaget ved Wien, også kalt slaget ved Kahlenberg fant sted 11. og 12. september 1683 og ble utkjempet mellom osmanene under Kara Mustafa og en tysk-polsk styrke under ledelse av kong Jan III. Sobieski.
Slaget ble en knusende seier for den tysk-polske alliansen og gjorde slutt på den to måneder lange osmanske beleiring av Wien. Det markerte slutten på osmanenes ekspansjon i Europa og starten på habsburgernes hegemoni i Sentral-Europa.
Under slaget ble den venstre vingen av det tysk-polske angrepet på tyrkerne ledet av kurfyrste Johann Georg III. av Sachsen. Generalløytnant Carl Gottlob von Ziegler und Klipphausen (1650–1715) tok del i slaget og forsvaret av Wien.
Minnesmerket til reformatoren Bernhard Ziegler destrueres
Bernhard Ziegler (1496–1556) ble i 1556 begravet i Paulinerkirken i Leipzig, da kjent som Universitetskirken St. Pauli. Paulinerkirken overlevde den allierte bombingen av Leipzig under andre verdenskrig, men den 30. mai 1968 blir minneplaten og monumentet til Bernhard Ziegler (1496–1556) i Paulinerkirken destruert da kirken ble sprengt med dynamitt etter en avgjørelse fra kommunistregiment i Øst-Tyskland og den SED-kontrollerte byadministrasjonen.
25 år senere, den 30. mai 1993, etter Tysklands gjenforening, settes det opp en minnetavle for Paulinerkirken.
Inskripsjonen på minnetavlen
(Før markøren over teksten for oversettelse fra tysk til norsk)
Universitätskirche St. Pauli
Errichtet als Kirche des Domini-
kanerklosters war sie seit 1543
Eigentum der Universität. Sie
überstand alle Kriege unversehrt.
———————————————
Am 30. Mai 1968
wurde die Universitätskirche
—gesprengt—
Diesen Akt der Willkür
verhinderten weder die
Stadtverordneten
noch die Leipziger
Universität—
Sie widerstanden nicht dem Druck
eines diktatorischen RegimesPå denne plass stod
Universitetskirken St. Pauli.
Bygget som kirke for domini-
kanerklosteret, var universitetets eiendom fra 1543.
Den overlevde alle kriger uskadd.
———————————————
Den 30. mai 1968
ble universitetskirken
—sprengt—
Denne vilkårlige handlingen
ble ikke forhindret av
byadministrasjonen
eller Leipzig
Universitet.
De motstod ikke presset
fra et diktatorisk regime.
Slekten Ziegler gjennom 700 år
Den 10. feburar 2024 har det passert 700 år siden den første skriftlige dokumentasjon av slektens tidligste kjente medlem, rådsherre Wigand Ziegler (d. 1348) i Dresden.