Myntmestere i Freiberg

Brødreparet Hans Ziegler (d. 1392) og Wigand (II.) Ziegler (d. 1384) blir i 1369 utnevnt til markgrevlige myntmestere i Freiberg av markgreven av Meißen, Wilhelm den enøyde av fyrstehuset Wettin.

Brødrene blir tildelt sølvkjøpsretten for fjellområdet Erzgebirge på grensen mellom Sachsen og Böhmen, og får begge forslagsrett ved rådsherrevalg i byen Freiberg. Brødreparet la grunnlaget for slektens rikdom, som igjen førte til opptakelse i landadelen.

Flere lån til fyrstehuset Wettin

Brødreparet Hans Ziegler (d. 1392) og Wigand (II.) Ziegler (d. 1384) låner fyrstehuset Wettin ytterligere 2000 schock groschen,  noe som utgjorde rundt 120 000 Meißnischen Fürstengroschen.

Lånene fra 1372 og 1373 blir delvis tilbakebetalt i form av eiendommer og opptakelse i landadelen.

Riddergodset Reick forsvinner ut av slekten

Michael Ziegler (d. 1456), herre av Reick og Gauernitz, selger riddergodset Reick til Altzelleklosteret sammen med sin søster Anna Ziegler.

Prost i Wurzen

Domherre i Meißen, Nicolaus Ziegler (d. 1429) blir valgt til prost i byen Wurzen.

Lensherrer i Zaschwitz

Brødrene Wigand (IV.) Ziegler (d. 1486), Andreas Ziegler  (d. 1443) og Nicolaus Ziegler (d. 1443) får forverket (festningsbygg) Zaschwitz ved Grimma i len av borggreve Otto von Leisnig.

Landfogd i Senftenberg

Wigand (V.) Ziegler (d. e. 1472), utnevnes til landfogd i Seftenberg.

Borgermester i Freiberg

Wigand (IV.) Ziegler (d. 1486) tiltrer som borgermester i Freiberg.

Balthasar Ziegler gravlegges i Constappel kirke

Balthasar Ziegler (d. 1478), herre av Gauernitz, Sachsdorf, Häselicht og Pratzschitz, dør og blir gravlagt i kirke i Constappel. Gravplaten avbilder slektens stamvåpen. Gravplaten er bevart.

Kastellan i Sloten og befalingsmann for Zevenwouden

I juni 1498 blir Caspar Ziegler (d. 1518) herre av Polenz, utnevnt til kastellan og befalingsmann for byen Sloten i Friesland. Han blir ansvarlig for administrasjonen av Zevenwouden, ett av de tre frisiske områdene under Sachsisk administrasjon.

Mottar frisernes troskapsed

I november 1500 mottar Caspar Ziegler (d. 1518) herre av Polenz, sammen med Wilwolt von Schaumburg frisernes troskapsed på vegne av hertug Heinrich den fromme av Sachsen.

Amtmann i Harlingen

Caspar Ziegler (d. 1518) herre av Polenz, virker som amtmann i byen Harlingen i perioden 1501–1503.

Elev av humanisten Johannes Rhagius Aesticampianus

Domherre in Meißen, Dr. Christoph Ziegler, studerer i Frankfurt an der Oder, Siena og Bologna. Han brevveksler med humanisten Johannes Rhagius Aesticampianus og blir hans elev.

Feiden med ridderen Jakob von Köckritz

Ridderen Jakob von Köckritz i Lausitz gjenopptok en gammel feide med biskopen i Meißen, Johann VI. von Saalhausen. Köckritz hadde angrepet sogneprestene og deres eiendommer i Elsterwerda og Ortrand, fremfor et direkte angrep på biskopen.

På ordre fra kurfyrste Georg den skjeggete av fyrstehuset Wettin leder amtmann i Meißen Christoph Ziegler (d. 1517) og amtmann i Dresden Hans von Polenz de kurfyrstlige troppene for å ta Jakob von Köckritz sete i Elsterwerda med makt.

Kurfyrsten som gudfar

Christoph Ziegler (d. 1517) hadde særdeles tette bånd til fyrstehuset Wettin.

I brevkorrespondanse mellom kurfyrste Georg den skjegget og hans hustru kurfyrstinne Barbara av huset Jagello, under førstnevntes opphold i Augsburg under riksdagen i april 1510, fremkommer det at Christoph Ziegler (d. 1517) ber om at hans sønn ved samme navn, Christoph Ziegler, blir gitt rollen som domherre i Meißnerdomen, katedralen St. Johannis und St. Donatus i Meißen.

Det fremkommer også av brevkorrespondansen at kurfyrsten selv, Georg den skjegget, var gudfar til Christoph Zieglers (d. 1517) sønn.

Studenter ved Universitetet i Leipzig

Bernhard Ziegler (1496–1556) og broren Caspar (Christoph) Ziegler (d. 1571) immatrikuleres ved Universitet i Leipzig.

Sachserfeiden og retur til Friesland

Kurfyrste Georg den skjeggete av Sachsen forlangte at friserne skulle sverge ham troskap som evig guvernør av Friesland. Byen Groningen motsatte seg kravet fra kurfyrsten og grev Edzard den store av huset Cirksena utnyttet situasjonen og erkærte seg som protektor av byen. Greven ble lyst fredløs av den tysk-romerske keiseren, og i bann av pave Leo X av huset Medici.

I januar 1514 returnerer Caspar Ziegler (d. 1518), herre av Polenz og Taubenheim, til Friesland som kurfyrstens øverste hærfører og befalingsmann i Sachserfeiden.

Magister Theologiae og Cisterciensermunk i Leipzig

Bernhard Ziegler (1496–1556) fullfører i 1521 han sine teologiske studier med graden Magister, og er i denne forbindelse nevnt som en ordensbror i Bernhardkollegiet. Bernhardkollegiet tilhørte Altzelleklosteret, og var en studieinstitusjon som blant annet tilbød husrom for Cisterciensere i Leipzig.

Det er ikke kjent når Bernhard Ziegler (1496–1556) avla sine klosterløfter, men humanisten Joachim Camerarius den Eldre antydet i begravelsesprekenen som han holdt i Bernhard Zieglers (1496–1556) begravelse at hans foreldre hadde gitt han til klosteret allerede før han reiste til Leipzig for å studere.

Den tyske bondekrigen

Den tyske bondekrigen (eller Bondeopprøret) var en blodig oppstand blant bøndene i det sydlige og midtre Tyskland. De forskjellige fyrstene i tyskland samlet sine tropper for å slå ned opprøret, og landsknektene fra Dresden og Meißen ledes av blant andre befalingsmannen Balthasar Ziegler (d. 1559), herre av Gauernitz og Constappel.

Foreleser ved høyskolen i Legnica

I 1526 anbefalte Philipp Melanchthon hertug Friedrich II. Piast av Schlesien å la Bernhard Ziegler (1496–1556) undervise i teologi ved den nystiftede høyskolen i Legnica.

Fra 1526 foreleste da Bernhard Ziegler (1496–1556) ved Universitetet i Legnica sammen med andre akademikere og teologer som; Valentin Trozendorf, Valentin Krautwald, Conrad Cordatus og Theodor Bibliander.

Lærer ved høyskolen i Ansbach

Martin Luther anbefalt Bernhard Ziegler (1496–1556) som lærer til den nystiftede høyskolen i Ansbach, i markgrevskapet Brandenburg-Ansbach i 1529. Bernhard Ziegler (1496–1556) flyttet med sin nærmeste familie til Ansbach samme år.

Etableringsarbeidet med den nyopprettede høyskolen i Ansbach ble utført av Bernhard Ziegler (1496–1556) sammen med hellenisten Vincentius Obsopoeus og latinisten Christoph Pistor. Bernhard Ziegler (1496–1556) underviste her i både teologi og det hebraiske språk.

Reformasjonen i Brandenburg-Ansbach

Det lokale katolske presteskapet i Ansbach motsatte seg reformasjonen, men til tross for motstand så tvangsinnførte og håndhevet Bernhard Ziegler (1496–1556) protestantisk doktrine i Ansbach, med støtte fra den markgrevlige kansleren Georg Vogler.

Bernhard Ziegler (1496–1556) ble også betrodd rollen som superintendent og markgrevlig rådgiver med tilsyn av klostere og sognekirker. Han ble også leder for en rådgivende kommisjon for etableringen av en ny kirkeordning. Det kan derfor anslås at en betydelig del av æren for reformasjonen i markgrevskapet Brandenburg-Ansbach kan tilskrives Bernhard Ziegler (1496–1556).

Professor i hebraisk språk i Leipzig

I 1539, ved starten av den evangelisk-lutherske hertugen Heinrich IV. den frommes regjeringenstid i Sachsen, ble den augsburgske konfesjon innført i hertugdømmet. Bernhard Zieglers (1496–1556) alma mater, Universitetet i Leipzig, skulle reformeres og han ble anbefalt til et professorat av Philipp Melanchthon, som professor i hebraisk språk.

Den tyske teologen og kirkehistorikeren Hermann Jordan (1878–1922), har spekultert i at Melanchthons anbefaling av Bernhard Ziegler (1496–1556) med en påfølgende relokering til Leipzig var etter ønske fra Martin Luther for å benytte seg av hans hebraiske språkkunskap i den første tyske bibeloversettelsen, også kjent som Lutherbibelen.

Bernhardkollegiet som privatresidens

I 1540 begynte Bernhard Ziegler (1496–1556) å forelese på Universitetet i Leipzig i både teologi og hebraistikk. Der ble han skjenket Bernhardkollegiet, hvor han selv hadde bodd som student, som sin prviate residens.

Baccalaureus og lisensiat i Leipzig

Bernhard Ziegler (1496–1556) fullførte i 1541 sin baccalaureus (Bacc. Theol.) og sitt lisensiat (Lic. Theol) ved Universitetet i Leipzig.

Doktorgrad i teologi

Bernhard Ziegler (1496–1556) mottar sin doktorgrad i teologi (Dr. theol.) ved Universitetet i Leipzig.

Professorat i teologi ved Universitetet i Leipzig

I 1544 mottok Bernhard Ziegler (1496–1556) et professorat i teologi ved Universitetet i Leipzig, hvor han besatt rollen som Dekan for det det teologiske fakultet flere ganger. Han ble, sammen med andre lærde ved fakultetet, betrodd med å fremme den da noe haltende reformasjonen ved unversitetet av hertug Moritz av Sachsen.

Caspar Ziegler gravlegges i Vår Frue kirke i Dresden

Caspar Ziegler (d. 1547), herre av Pillnitz, dør og blir begravet i Vår Frue kirke i Dresden.

Den øvre delen av minnetavlen som settes opp i kirken viser Jesu oppstandelse; Kristus som stiger opp av graven og tre romerske legionærer.

Den midtre delen av minnetavle viser Caspar Ziegler (d. 1547) avbildet som en harniskkledd ridder, knelende i bønn foran Kristus på korset. I øvre venstre og nedre høyre hjørne av midtre del avbildes slektens stamvåpen. I øvre høyre og nedre venstre hjørne av midtre del avbildes slekten von Schönbergs slektsvåpen.

Den nedre delen av minnetavlen viser minneskriften (ikke på avtegningen).

Tegninger av minnetavlen er bevart.

Fyrstebryllup i Torgau

Christoph Ziegler (d. 1584) deltar på mottakelsen i Torgau den 6. oktober 1548 under bryllupet mellom kurfyrste August I. av Sachsen av fyrstehuset Wettin og prinsesse Anna av Danmark og Norge av fyrstehuset Oldenburg.

Biskoplig rådgiver til Nikolaus II. von Carlowitz

Dr. Hieronymus Ziegler von Klipphausen (1485–1553) tar plass i rådet til biskopen av Meißen, Nikolaus II. von Carlowitz.

Hoffmann i Gotha

Hans Ziegler, sønn av Caspar Ziegler (d. 1547), er i 1560 hoffmann ved hoffet til hertug Johann Friedrich II av Sachsen-Gotha i byen Gotha.

Slottet Klipphausen forsvinner ut av slekten

Christoph Ziegler (d. 1584) blir svært gjeldstynget og selger slottet Klipphausen.

Grumbachfeiden

Under Grumbachfeiden mellom den ernestinske og albertinske linje av fyrstehuset Wettin, blir byen Gotha beleiret av den albertinske kurfyrsten August I. av Sachsen. Alkymistene Anne Marie Ziegler (1545–1575), Heinrich Schombach og Philipp Sömmering rømmer da sammen til byen Eschwege i Hessen.

Slottet Pillnitz forsvinner ut av slekten

Christoph Ziegler (d. 1577), herre av Pillnitz og Krippen, selger slottet Pillnitz til riksskattemester Christoph von Loss. Et av de tidligste ervervede slottene forsvinner ut av slekten.

Familien Ziegler appellerer til keiser og fyrster

For å unngå tap av ære appellerte familiene Ziegler, von Ende og von Carlowitz til den tysk-romerske keiser Maximillian II., kurfyrstene av Brandenburg og Sachsen, samt landgreven av Hessen om å overtale hertug Julius av Braunschweig-Wolfenbüttel til å utlevere Anne Marie Ziegler (1545–1575) til dem, slik at de kunne arrestere henne.

Anne Marie Zieglers (1545–1575) forbrytelser inkluderte utukt og fornærmelser av forskjellige adelspersoner og den tysk-romerske keiseren selv.

Henrettelse i Wolfenbüttel

Den 7. februar 1575 ble Sömmering og Schombach begge brent gjentatte ganger med glødene tenger, for så å bli kvartert levende. Anne Marie Ziegler (1545–1575) ble henrettet ved at huden hennes ble revet av, før hun ble bundet fast til en jernstol og brent levende.

Kurfyrstelig dåpsgave

Caspar Ziegler, herre av Gauernitz, blir avbildet i dåpsgaven fra kurfyrste Christian I. av Sachsen til hans datter Dorothea von Sachsen.

Maleriet het Forkjært verden, og avbilder i øvre rekke en reversert jakt, hvor dyrene er jegere og menneskene blir fanget. Nedre rekke avbilder en reell jaktgruppe fra det kurfyrstelig hoffet i Dresden. Caspar Ziegler er avbildet som nummer tre fra høyre, ridende til hest med en stridsslager hengende over skulderen.

Minnesmerket til reformatoren Bernhard Ziegler destrueres

Bernhard Ziegler (1496–1556) ble i 1556 begravet i Paulinerkirken i Leipzig, da kjent som Universitetskirken St. Pauli. Paulinerkirken overlevde den allierte bombingen av Leipzig under andre verdenskrig, men den 30. mai 1968 blir minneplaten og monumentet til Bernhard Ziegler (1496–1556) i Paulinerkirken destruert da kirken ble sprengt med dynamitt etter en avgjørelse fra kommunistregiment i Øst-Tyskland og den SED-kontrollerte byadministrasjonen.

25 år senere, den 30. mai 1993, etter Tysklands gjenforening, settes det opp en minnetavle for Paulinerkirken.

Inskripsjonen på minnetavlen

(Før markøren over teksten for oversettelse fra tysk til norsk)